Cute as a button

Sånn fort

Jeg prøver å jobbe, og hører på musikk fra Zacks datamaskin, men kattepus Pabo vil ikke la høretelefonledningen være, så jeg er konstant distrahert. Tenkte jeg skulle legge inn dette søte bildet Vivian tok den dagen vi dro til Lotte World; en diger fornøyelsespark. Den vrimler med par som går med matchende tsjorter, og alle jentene går med dyreører i forskjellige varianter. Her har jeg og Kyle investert i kaninører; rimelig søte. Vivian tok med seg hjem noen fine små reinsdyrhorn.
Mer senere. :)

Recap

Gjort er gjort

Ja, jeg innser at jeg er ca en måned sein med å skrive noe som helst, men jeg lover oppdateringer med bilder og litt forskjellig. Det er ca 2 uker siden Vivian dro hjem, og et par dager senere dro faren til Kyle to Virginia. Vi holder hus og koser oss når Kyle ikke er på jobb, men ellers styrer jeg rundt litt, jobber og prøver å unngå regnet med paraply så godt jeg kan.

Mer senere. Lover.

Tetid

Tid for te

Seoul er annerkjent for sine tehus, og siden det ikke bare er snakk om lokal te, men en samling fra hele verden, har jeg og Vivian gode muligheter til å boltre oss i masse forskjellige tetyper, som de teelskerne vi er. I går tok vi turen til Seoul Cartoon Museum som uheldigvis var stengt, men over gaten fra inngangen fant vi et fransk tehus, som serverte både det ene og det andre. Vivian satset på en melkeiste, mens jeg bestilte meg en kiwi-mintiste som smakte godt i varmen. Jeg gleder meg til flere tehusbesøk.

Nedenfor har jeg også lagt til noen bilder fra da vi gikk ut og spiste i Itaewon; først var vi på en meksikansk restaurant og deretter tok vi oss en drink på en koreansk bar. Det var søndag kveld, så stemningen var kanskje litt laber, men du kan godt merke at Itaewon har utrolig stemning i helgene.

STUFFS

Money, money, money.

Jeg liker jo å kjøpe ting når jeg er på ferie, og korea har virkelig ikke gitt meg problemet med det, iallefall så langt. Før i dag satt jeg med pengeboka mi og telte opp at jeg bare hadde brukt rundt 300 norske kroner siden vi har kom hit, men et par timer senere var jeg 100,000 won (ca 500 norske kroner) fattigere. Både jeg og Vivian har invistert i et FUJIFILM instax mini 7S, et fryktelig søtt men ikke så veldig lite polaroidkamera. Jeg har ikke tatt mitt første bilde enda, det er 10 på hver rull film og 2 ruller koster ca 100 norske kroner, men jeg tror det vil bli noe koselig når den tid kommer. Hurra for korea, hurra for oss!





I tillegg til det fantastiske kjøpet jeg gjorde i dag har jeg også kjøpt litt postkort, klistremerker og de fine våtserviettene du kan se under. Synes Donkim' donuts er et mye finere navn uansett. Det at jeg bare hadde brukt 300 kroner til i morgest viser bare hvor billig det er her, for vi har vært ute å spist og kjøpt et tebanekort med 10,000 won på i tillegg til alle de fine nye tingene mine.

Can you feel the nom tonight?

Mat, mat mat.

Så, jeg har faktisk spist siden jeg kom hit. Jeg vet det er vanskelig å tro, men det har faktisk vært både det ene og det andre. Det først jeg skal skrive om i dette matinnlegget er kanskje ikke så overraskende at jeg hverken likte eller spiste, men det var et koselig måltid fordet.

Da jeg, Kyle og Vivian dro ut for å spiste her om dagen gikk vi forbi et vindu med en vaffel på, og siden korea er kjent for dem, tenkte vi straks at det måtte være en vaffelkafè vi hadde kommet over. Det var sent på kvelden, så stedet var stengt, men da jeg og Vivian trengte frokost dagen etter, gikk vi tilbake ned den samme veien, og fant det lille vaffelhuset åpent for frokostkunder. Damen som jobbet der kunne ikke engelsk, men hun viste oss en plakat der det stod at vi kunne velge mellom vanilje, jorbær og sjokoladekrem på vaflen. Vi fikk også bestilt "Orangu jusu" og nøt en fin liten frokost.

Fine jordbærvafflen min.

Noe som var litt spesielt med den lille kafeen var at den hadde en var en hel vegg full av post-itlapper. De fleste lappene var skrevet på hangul, så det var lite vi forstod, men da vaffeldamen kom bort til oss med post-itlapper og penner skjønte vi at det måtte være en slags gigantisk gjestebok, plassert midt på veggen. Et lite spesielt, men veldig koselig, sted var iallefall denne vaffelkafeen.

"Thanks for the nommy waffles" skrev jeg på lappen min.

I tillegg til vafler har vi også vært ute og spist på ekte koreansk restaurant. Det spesielle der er at du får laget maten på bordet, enten av deg selv eller betjeningen. Det stedet vi dro til hadde ikke betjening som snakket engelsk, men en hjelpsom koreansk mann fikk ordnet det slik at vi fikk 2 porsjoner galbi, med fullstendig tilbehør og ris, alt plassert på bordet forann oss. Måten du spiser galbi på er at du bruker en slags saus på et salatblad, legger kjøtt, kimchi og en salatblanding som grilles oppå bladet og stapper det hele i munnen. Jeg må ha sett litt usikker ut, for servitøren vår lasset på alt som skulle være med på salatbladet mitt, og da jeg ikke greide å spise det hele i en munnfull klippet han det opp i to. Det var veldig sterkt og hadde veldig mye smak, men jeg likte det faktisk, tro det eller ei. I tillegg kjøpte vi en liten flaske soju til måltidet, siden det hører med. For de som ikke vet, er soju en koreansk sprit som visstnok ligner ganske mye på gin og er veldig veldig billig. Du drikker den ren, og etter min mening smaker det mest som veldig billig vodka. Drikken passer vel med den sterke maten, i tillegg er det visst vanlig for koreanere å kjøpe en eller to flasker med måltidet, spise opp, og så se flere flasker samle seg opp på bordet mens de for eksempel spiser den kalde suppen med isbiter som skal nytes etter måltidet. Kyle sier at jo flere flasker på bordet, jo mer lyd kommer det derfra, og det kan jeg tro..

Før alt tilbehøret hadde kommet på bordet. Her mangler det ris, tofusuppe og et lite fat med krydder og saus.

Sommer i seoul,

Sommer i korea

Jeg ferieblogger, noe jeg aldri egentlig trodde jeg ville gjøre, men endte opp med fordet. Hva skal man si, det blir litt dyrt å ringe til Norge så ofte? På denne måten kan jeg iallefall late som jeg holder folk oppdatert, og vise fram litt bilder og slikt. På denne måten får dere iallefall sett litt av det jeg får se.

Akkurat nå sitter jeg i en seng i seoul, sør-korea som tilhører kjæresten min, Kyle. Han er på jobb akkurat nå, men jeg har selvskap av Vivian og en liten katt med navn Pabo (betyr gal/dum på koreansk) som lever i en verden for seg selv. Vi bor i et ganske stort hus veldig sentralt i byen, og for å komme deg noe sted må du ned en velig bratt bakke til en tbane. Været her varierer visst fra varmt og regn til varmt og sol, men helt siden vi kom hit har det vært ganske fint, selv om temperaturen kanskje er litt høy for en værbitt viking som meg. Forhåpentligvis holder det seg slik, men samtidig er det regnsesong så jeg vet da virkelig ikke..

Vi har bare vært her et par dager, siden onsdag, men har gjort en god del siden da. Selve ankomstdagen inneholdt velig lite program, både jeg og Vivian var fryktelig trøtte og snille Kyle lagde middag til oss mens vi pakket litt ut og gjorde oss kjent med huset vi bor i. Det har to store etasjer, pluss en kjeller og et loftrom med et vindu man kan klatre ut av for å komme på taket. Mesteparten av familien til Kyle er dratt til USA, med unntak av faren hans, Sean, som vi fikk hilset på. I tillegg er det også katten Pabo, nevnt tidligere, som elsker oppmerksomhet og er både kosen og vill. Hun ble født litt før jul, så er en litt overvokst kattunge, kan man si.

Vivian blir lykkelig når hun endelig finner sine Choco-Pai (ja, pai) som hun har lengtet etter siden tiden på New Zealand.

Den andre dagen hadde Kyle litt tid før han begynte på jobb (jetlag vekker deg klokka halv fem på morgenen, det er iallefall en liten fordel..) og vi ble vist til tbane og et sted vi kunne ta ut penger. Selvfølgelig funket ikke bankkortet mitt, men snille Vivian lot meg overføre penger og tok ut litt for meg. Etter litt vindushopping på hva som må ha vært ett av de største kjøpesenterne jeg har sett, dro jeg og Vivian videre til City Hall. Vi hadde glemt (Njaa, kanskje det var jeg som hadde glemt..) Lonely Planet-boka vår hjemme, så bare utstyrt med et turistkart var vi ikke helt sikre på hva vi ville gjøre. Vi endte opp på Deoksugung palace, som egentlig er en stor park med masse gamle bygninger i. Det var koselig der, og da vi skulle inn var det en gammel koreansk mann som spurte Vivian om tattoveringen hennes (for de som ikke vet det så står det "The skies turn grey, but don't stay that way" på armen hennes), han forstod ikke helt hva det skulle bety, men med litt forenkling av engelsken fikk vi et stort smil ut av ham.

I tillegg til turen i parken fikk vi også oss en tur med tbanen, og møtte flere hjelpsomme koreanske venner. Tbanen forvirret oss litt, og vi endte opp på fullstendig feil sted på et tidspunkt, men det var en hyggelig mann på stasjonen som tok seg en prat med oss mens vi ventet på toget tilbake. Jeg tror han ble glad fordi han fikk øve på engelsken sin, og han viste meg hvordan jeg kan bruke min "Mommy phone" (jeg får låne Kyle sin mammas telefon mens jeg er her..) som er mest på koreansk og veldig rosa. Da vi dro hjem var vi iallefall flere opplevelser og postkort rikere.

Stedene vi dro første dag ute på tur.

Dagens sitat: "I don't know - jeg snakker ikke norsk lengre", Vivian da jeg spurte henne om rettskriving til bloggen..