Can you feel the nom tonight?

Mat, mat mat.

Så, jeg har faktisk spist siden jeg kom hit. Jeg vet det er vanskelig å tro, men det har faktisk vært både det ene og det andre. Det først jeg skal skrive om i dette matinnlegget er kanskje ikke så overraskende at jeg hverken likte eller spiste, men det var et koselig måltid fordet.

Da jeg, Kyle og Vivian dro ut for å spiste her om dagen gikk vi forbi et vindu med en vaffel på, og siden korea er kjent for dem, tenkte vi straks at det måtte være en vaffelkafè vi hadde kommet over. Det var sent på kvelden, så stedet var stengt, men da jeg og Vivian trengte frokost dagen etter, gikk vi tilbake ned den samme veien, og fant det lille vaffelhuset åpent for frokostkunder. Damen som jobbet der kunne ikke engelsk, men hun viste oss en plakat der det stod at vi kunne velge mellom vanilje, jorbær og sjokoladekrem på vaflen. Vi fikk også bestilt "Orangu jusu" og nøt en fin liten frokost.

Fine jordbærvafflen min.

Noe som var litt spesielt med den lille kafeen var at den hadde en var en hel vegg full av post-itlapper. De fleste lappene var skrevet på hangul, så det var lite vi forstod, men da vaffeldamen kom bort til oss med post-itlapper og penner skjønte vi at det måtte være en slags gigantisk gjestebok, plassert midt på veggen. Et lite spesielt, men veldig koselig, sted var iallefall denne vaffelkafeen.

"Thanks for the nommy waffles" skrev jeg på lappen min.

I tillegg til vafler har vi også vært ute og spist på ekte koreansk restaurant. Det spesielle der er at du får laget maten på bordet, enten av deg selv eller betjeningen. Det stedet vi dro til hadde ikke betjening som snakket engelsk, men en hjelpsom koreansk mann fikk ordnet det slik at vi fikk 2 porsjoner galbi, med fullstendig tilbehør og ris, alt plassert på bordet forann oss. Måten du spiser galbi på er at du bruker en slags saus på et salatblad, legger kjøtt, kimchi og en salatblanding som grilles oppå bladet og stapper det hele i munnen. Jeg må ha sett litt usikker ut, for servitøren vår lasset på alt som skulle være med på salatbladet mitt, og da jeg ikke greide å spise det hele i en munnfull klippet han det opp i to. Det var veldig sterkt og hadde veldig mye smak, men jeg likte det faktisk, tro det eller ei. I tillegg kjøpte vi en liten flaske soju til måltidet, siden det hører med. For de som ikke vet, er soju en koreansk sprit som visstnok ligner ganske mye på gin og er veldig veldig billig. Du drikker den ren, og etter min mening smaker det mest som veldig billig vodka. Drikken passer vel med den sterke maten, i tillegg er det visst vanlig for koreanere å kjøpe en eller to flasker med måltidet, spise opp, og så se flere flasker samle seg opp på bordet mens de for eksempel spiser den kalde suppen med isbiter som skal nytes etter måltidet. Kyle sier at jo flere flasker på bordet, jo mer lyd kommer det derfra, og det kan jeg tro..

Før alt tilbehøret hadde kommet på bordet. Her mangler det ris, tofusuppe og et lite fat med krydder og saus.