Sommer i seoul,

Sommer i korea

Jeg ferieblogger, noe jeg aldri egentlig trodde jeg ville gjøre, men endte opp med fordet. Hva skal man si, det blir litt dyrt å ringe til Norge så ofte? På denne måten kan jeg iallefall late som jeg holder folk oppdatert, og vise fram litt bilder og slikt. På denne måten får dere iallefall sett litt av det jeg får se.

Akkurat nå sitter jeg i en seng i seoul, sør-korea som tilhører kjæresten min, Kyle. Han er på jobb akkurat nå, men jeg har selvskap av Vivian og en liten katt med navn Pabo (betyr gal/dum på koreansk) som lever i en verden for seg selv. Vi bor i et ganske stort hus veldig sentralt i byen, og for å komme deg noe sted må du ned en velig bratt bakke til en tbane. Været her varierer visst fra varmt og regn til varmt og sol, men helt siden vi kom hit har det vært ganske fint, selv om temperaturen kanskje er litt høy for en værbitt viking som meg. Forhåpentligvis holder det seg slik, men samtidig er det regnsesong så jeg vet da virkelig ikke..

Vi har bare vært her et par dager, siden onsdag, men har gjort en god del siden da. Selve ankomstdagen inneholdt velig lite program, både jeg og Vivian var fryktelig trøtte og snille Kyle lagde middag til oss mens vi pakket litt ut og gjorde oss kjent med huset vi bor i. Det har to store etasjer, pluss en kjeller og et loftrom med et vindu man kan klatre ut av for å komme på taket. Mesteparten av familien til Kyle er dratt til USA, med unntak av faren hans, Sean, som vi fikk hilset på. I tillegg er det også katten Pabo, nevnt tidligere, som elsker oppmerksomhet og er både kosen og vill. Hun ble født litt før jul, så er en litt overvokst kattunge, kan man si.

Vivian blir lykkelig når hun endelig finner sine Choco-Pai (ja, pai) som hun har lengtet etter siden tiden på New Zealand.

Den andre dagen hadde Kyle litt tid før han begynte på jobb (jetlag vekker deg klokka halv fem på morgenen, det er iallefall en liten fordel..) og vi ble vist til tbane og et sted vi kunne ta ut penger. Selvfølgelig funket ikke bankkortet mitt, men snille Vivian lot meg overføre penger og tok ut litt for meg. Etter litt vindushopping på hva som må ha vært ett av de største kjøpesenterne jeg har sett, dro jeg og Vivian videre til City Hall. Vi hadde glemt (Njaa, kanskje det var jeg som hadde glemt..) Lonely Planet-boka vår hjemme, så bare utstyrt med et turistkart var vi ikke helt sikre på hva vi ville gjøre. Vi endte opp på Deoksugung palace, som egentlig er en stor park med masse gamle bygninger i. Det var koselig der, og da vi skulle inn var det en gammel koreansk mann som spurte Vivian om tattoveringen hennes (for de som ikke vet det så står det "The skies turn grey, but don't stay that way" på armen hennes), han forstod ikke helt hva det skulle bety, men med litt forenkling av engelsken fikk vi et stort smil ut av ham.

I tillegg til turen i parken fikk vi også oss en tur med tbanen, og møtte flere hjelpsomme koreanske venner. Tbanen forvirret oss litt, og vi endte opp på fullstendig feil sted på et tidspunkt, men det var en hyggelig mann på stasjonen som tok seg en prat med oss mens vi ventet på toget tilbake. Jeg tror han ble glad fordi han fikk øve på engelsken sin, og han viste meg hvordan jeg kan bruke min "Mommy phone" (jeg får låne Kyle sin mammas telefon mens jeg er her..) som er mest på koreansk og veldig rosa. Da vi dro hjem var vi iallefall flere opplevelser og postkort rikere.

Stedene vi dro første dag ute på tur.

Dagens sitat: "I don't know - jeg snakker ikke norsk lengre", Vivian da jeg spurte henne om rettskriving til bloggen..